PÅSKEVIGILIEN
Første del – Høytidelig innledning: Lys-seremonien
Vigsling av ilden og forberedelse av påskelyset
Kjære brødre og søstre,
i denne hellige natt da vår Herre Jesus Kristus gikk over fra døden til livet, innbyr Kirken sine barn som er spredt over hele jorden, til å møtes for å våke og be. Vi minnes Herrens påske, vi lytter til hans ord og feirer hans mysterier, og vi håper å få del i hans seier over døden og å leve med ham i Gud.
La oss be:
Evige Gud, du som ved din Sønn
har gitt dine troende din klarhets ild,
helliggjør ☩ denne nye ild,
og la oss i denne påskehelg
bli så oppflammet av lengsel etter himmelen
at vi med rene sinn når frem til den evige klarhet.
Ved Kristus, vår Herre.
℞: Amen.
- Kristus i går og i dag. (Han risser inn en vertikal strek.)
- Begynnelsen og enden. (Han risser inn en horisontal strek.)
- Alfa (Han risser inn bokstaven Alfa over den vertikale strek.)
- og Omega. (Han risser inn bokstaven Omega under den vertikale strek.)
- Ham tilhører tid (Han risser inn det aktuelle årstallets første siffer i øverste felt til venstre.)
- og evighet. (Han risser inn det aktuelle årstallets annet siffer i øverste felt til høyre.)
- Hans er æren og herredømmet (Han risser inn det aktuelle årstallets tredje siffer i nederste felt til venstre.)
- i all evighet. Amen. (Han risser inn det aktuelle årstallets fjerde siffer i nederste felt til høyre.)
A
Ω
|
1. Ved sine hellige sår 1 3 |
Kristi, den oppstandnes lys spre hjertets og sjelens mørke.
Prosesjonen
Lumen Christi. eller Lyset fra Kristus.
Alle svarer:
Deo gratias. eller Gud være lovet
Påskelovsangen (kortere form)
Fryd deg – du himlenes engleskare!
Juble av glede, Guds mysterier!
La frelsens basun kunngjøre den store konges seier!
Må også jorden – lysende i den evige konges klarhet,
glede seg i sin nye strålekrans,
og vite at mørket som omsluttet verden, er hevet.
Glede seg skal også Kirken, vår mor,
kledt i glansen fra så stort et lys,
mens denne hall gjenlyder av mengdens mektige sang.
(℣: Herren være med dere.
℞: Og med din ånd.)
℣: Løft deres hjerter.
℞: Vi løfter våre hjerter til Herren.
℣: La oss takke Herren, vår Gud.
℞: Det er verdig og rett.
I sannhet, verdig og rett er det
av hele vårt hjerte og sinn
å lovsynge den usynlige og allmektige Fader
og hans enbårne Sønn,
Jesus Kristus, vår Herre.
For oss innfridde han Adams gjeld til den evige Far,
og med sitt dyre blod utslettet han fortidens synd.
Ja, dette er påskefesten
da det sanne Lam blir ofret.
Med dets blod blir de troendes dørstolper vigslet.
Dette er den natt
da du i fordums tid førte våre fedre,
Israels barn, ut av Egyptens land
og bragte dem tørrskodde over Det røde hav.
Ja, dette er den natt
da ildstøttens lys fordrev syndens mørke.
Dette er natten og timen
som løser alle her nede som tror på Kristus,
fra verdens laster og syndens mørke,
gir dem din nåde tilbake
og skjenker dem del i din hellighet.
Dette er den natt
da Kristus brøt dødens lenker
og seirende stod opp fra de døde.
Så underfullt bøyer din godhet seg mot oss!
Uten mål eller grense er din kjærlighets miskunn:
For å løskjøpe trellen prisgav du Sønnen!
Sannelig: nødvendig var Adams synd,
den som Kristi død har utslettet.
Å, salige synd som vant oss så stor en gjenløser!
For denne natt driver med hellig makt
ondskap på flukt,
renser for synd, gjenreiser den falnes uskyld
og gir de sørgende gleden tilbake.
I sannhet salige natt
da himmelen forenes med jorden,
det guddommelige med det menneskelige.
Hellige Far! Ved nåden du skjenker oss
i denne hellige natt,
rekker jeg deg vår lovprisnings kveldsoffer
i denne brennende kjerte,
som de strevsomme bier har virket,
og som din hellige Kirke høytidelig frembærer
ved dine tjeneres hender.
Derfor ber vi deg, Herre:
La dette vokslys,
viet til din ære,
brenne videre uten opphør
og fordrive denne natts mørke.
Gi, at det blir tatt imot som søt vellukt
og blander seg med himmelens lys.
Må morgenstjernen finne det brennende,
den morgenstjerne som ikke kjenner nedgang:
Kristus, din Sønn,
som er stått opp fra de døde
og i sin klarhet lyser for menneskeslekten,
han som lever og råder fra evighet til evighet.
℞: Amen.
Annen del – Ordets liturgi
Kjære kristne, nå da vi høytidelig har begynt feiringen av den hellige påskenatt, la oss lytte til Guds ord med stillhet i hjertet. La oss minnes hvorledes Gud i svundne tider frelste sitt folk og til sist sendte oss sin Sønn, vår Forløser.
La oss be at Gud bringer dette påskens frelsesverk frem til vår fullkomne forløsning.
1. lesning
1 Mos 1,1–2,2 (kortere form: 1,1.26–31a)
Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var såre godt
I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. [Jorden var øde og tom, og mørke lå over havdypet. Men Guds Ånd svevet over vannene.
Da sa Gud: «Det bli lys!» Og det ble lys. Og Gud så at lyset var godt, og han skilte lyset fra mørket. Og Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Og det ble kveld, og det ble morgen, første dag.
Og Gud sa: «Det skal bli en hvelving midt i vannene, og den skal skille vann fra vann!» Og det ble slik. Gud gjorde himmelhvelvingen og skilte vannet som er under hvelvingen, fra vannet som er over den. Og Gud kalte hvelvingen himmel. Og det ble kveld, og det ble morgen, annen dag.
Og Gud sa: «Vannet under himmelen skal samle seg på ett sted, så det tørre land kommer til syne!» Og det ble slik. Gud kalte det faste land jord, og vannet kalte han hav. Og Gud så at det var godt.
Da sa Gud: «Jorden skal la grønne vekster gro frem, planter som setter frø, og trær som bærer alle slags frukt med frø i, på jorden!» Og det ble slik. Og jorden bar frem grønne vekster, planter som setter frø, og trær som bærer frukt med frø i, hvert etter sitt slag. Og Gud så at det var godt. Og det ble kveld, og det ble morgen, tredje dag.
Og Gud sa: «Det skal bli lys på himmelhvelvingen. De skal skille dagen fra natten og være merker som fastsetter høytider, dager og år. De skal skinne på hvelvingen og lyse over jorden.» Og det ble slik. Gud skapte de to store lysene, det største til å råde om dagen og det minste til å råde om natten, og stjernene. Og Gud satte dem på himmelhvelvingen til å lyse over jorden, til å råde om dagen og om natten og til å skille lyset fra mørket. Og Gud så at det var godt. Og det ble kveld, og det ble morgen, fjerde dag.
Og Gud sa: «Det skal myldre av liv i vannet, og fugler skal fly over jorden, under himmelhvelvingen.» Og Gud skapte de store sjødyrene og alt liv som det vrimler av i vannet, hvert etter sitt slag, og alle dyr som har vinger til å fly med, hvert etter sitt slag. Og Gud så at det var godt. Og Gud velsignet dem og sa: «Dere skal være fruktbare og bli mange og fylle vannet i havet, og fuglene skal bli tallrike på jorden!» Og det ble kveld, og det ble morgen, femte dag.
Og Gud sa: «Jorden skal la alle slags levende skapninger gå frem, fe, kryp og ville dyr, hvert etter sitt slag.» Og det ble slik. Gud skapte alle slags ville dyr og alle slags fe og krypet på marken, hvert etter sitt slag. Og Gud så at det var godt.]
Da sa Gud: «La oss skape mennesket i vårt bilde, som et avbilde av oss! Det skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen, over feet og alle ville dyr og alt krypet som rører seg på jorden.» Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem.
Gud velsignet dem og sa til dem: «Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere! Dere skal råde over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over hvert dyr som rører seg på jorden!» Og Gud sa: «Se, jeg gir dere alle planter som setter frø, så mange som det fins på hele jorden, og alle trær som bærer frukt med frø i. De skal være til føde for dere. Og til alle dyr på jorden og alle fugler under himmelen og alt som kryper på jorden, alt som har livsånde i seg, gir jeg alle grønne planter til føde.» Og det ble slik. Og Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var såre godt. [Og det ble kveld, og det ble morgen, sjette dag.
Slik ble himmelen og jorden fullført med hele sin hær. Den syvende dag hadde Gud fullført hele sitt verk. Og Gud hvilte den syvende dag etter at han hadde gjort alt dette.]
Responsoriesalme
Sal 104 (103),1–2a. 5–6. 10 og 12. 13–14. 24 og 35c
Omkved: Alt som har ånde, lovsyng Herren.
Lov Herren, min sjel,
Herre, min Gud, hvor du er stor!
I høyhet og herlighet har du kledd deg,
lyset er kappen du hyller deg i.
Du grunnla jorden på dens søyler,
aldri i evighet skal den rokkes.
Havdypet dekker den som en kappe,
vannet stod over fjellene.
I dalene lar du kilder springe frem,
mellom fjellene renner de.
Ved dem har himmelens fugler sitt rede,
der synger de mellom grenene.
Du vanner fjellene fra din høye himmel,
med frukten av dine gjerninger metter du jorden.
Gress lar du gro for feet
og vekster som mennesket kan dyrke.
Herre, hvor mange dine gjerninger er,
og alle har du gjort med visdom.
Jorden er full av det du har skapt.
Lov Herren, min sjel.
Bønn etter 1. lesning
La oss be:
Allmektige, evige Gud, du har ordnet hele ditt skaperverk på underfullt vis. La ditt folk som du har gjenløst, se din gjernings kraft, ikke bare i skapelsen i tidenes opphav, men enda mere i din Sønns, vårt Påskelams offergjerning i tidenes ende, han som lever og råder fra evighet til evighet.
℞: Amen.
- lesning
2 Mos 14,15–15,1
Israelittene gikk tvers igjennom sjøen på tørre bunnen
I de dager sa Herren til Moses: «Hvorfor roper du til meg? Si til israelittene at de skal bryte opp! Du skal bare løfte din stav og rekke hånden ut over sjøen og skille den, så israelittene kan gå midt igjennom sjøen på tørre bunnen. Jeg vil forherde egypterne så de setter etter dere. Og jeg skal vise min guddomsmakt på farao og hele hans hær, på vognene og hestfolket hans. Egypterne skal få kjenne at jeg er Herren, når jeg viser min makt på farao og vognene og hestfolket hans.»
Guds engel, som gikk foran Israels hær, byttet nå plass og gikk etter folket. Skystøtten som var foran dem, flyttet seg og tok plass bak dem, så den kom mellom egypternes hær og Israels hær. På den ene siden var skyen mørk, og på den andre siden lyste den opp natten, og hærene kom ikke inn på hverandre hele natten.
Da rakte Moses hånden ut over sjøen, og Herren sendte en sterk østenvind som blåste hele natten, så vannet drev bort, og det tørre land kom frem. Vannet skilte seg, og israelittene gikk tvers igjennom sjøen på tørre bunnen, mens vannet stod som en mur på begge sider. Egypterne satte etter dem med alle faraos hester, vogner og hestfolk og fulgte dem midt ut i sjøen.
Men tidlig om morgenen så Herren ned på egypterhæren fra ild- og skystøtten og skapte forvirring blant dem. Han slo hjulene av vognene deres, så det gikk tungt for dem å komme seg frem. Da sa egypterne: «La oss flykte for Israel! Herren strider for dem mot egypterne.»
Da sa Herren til Moses: «Rekk hånden ut over sjøen, så skal vannet komme tilbake over egypterne, over vognene og hestfolket deres.» Så rakte Moses hånden ut over sjøen, og da morgenen brøt frem, vendte vannet tilbake til sitt gamle leie. Egypterne flyktet rett imot det, og Herren drev dem midt ut i sjøen. Vannet vendte tilbake og skyllet over alle vognene og alt hestfolket i faraos hær, som hadde fulgt etter israelittene ut i sjøen. Ikke én mann kom fra det med livet. Men israelittene gikk gjennom sjøen på tørre bunnen, mens vannet stod som en mur på begge sider.
Slik reddet Herren Israel fra egypterne den dag. Israelittene så at egypterne lå døde på stranden. Da de så de storverk Herren hadde gjort mot egypterne, fryktet de Herren, og de trodde på ham og på hans tjener Moses.
Da sang Moses og israelittene denne lovsangen for Herren:
Responsoriesalme
2 Mos 15,1–2. 3–4. 5–6. 17–18
Omkved: Jeg vil lovsynge Herren, for han er høyt opphøyet.
Jeg vil lovsynge Herren, for han er høyt opphøyet.
Hest og mann styrtet han i havet.
Herren er min styrke og lovsang,
han ble meg til frelse.
Han er min Gud, og jeg vil prise ham,
min fars Gud, og jeg vil opphøye ham.
Herren er en stridsmann,
Herren er hans navn.
Faraos vogner og hans hær kastet han i havet,
Det Røde Hav lukket seg over dem.
Herre, din høyre er herliggjort i kraft;
din høyre hånd knuser fienden.
Du fører dem og planter dem
på ditt hellige fjell, din arvelodd,
det sted du har gjort til din bolig,
det tempel din hånd har bygget.
Herren skal herske,
han skal herske i evighet.
Bønn etter 3. lesning
La oss be:
Miskunnsrike Gud, dine underverk følger ditt folk til alle tider. Du frelste det gamle Israel fra Faraos forfølgelse, og ved dåpens vann gir du frelse til alle folkeslag. Gi at hele verden må bli Abrahams barn og få del i Israels verdighet. Ved Kristus, vår Herre.
℞: Amen.
7. lesning
Esek 36,16–17a.18–28
Jeg stenker rent vann på dere, og jeg vil gi dere et nytt hjerte
Herrens ord kom til meg, og det lød så:
Menneske, da israelittene bodde i sitt land, gjorde de det urent med sitt liv og sine gjerninger. Så lot jeg min harme gå ut over dem, fordi de utøste blod i landet og gjorde det urent med sine avguder. Jeg spredte dem blant folkeslagene, så de ble spredt omkring i landene. Jeg dømte dem etter deres liv og gjerninger. Men overalt hvor de kom blant folkene, vanæret de mitt hellige navn. For det ble sagt om dem: «Dette er Herrens folk, og likevel måtte de dra ut fra hans land.» Det gjorde meg ondt for mitt hellige navns skyld; israelittene hadde vanæret det blant folkeslagene de kom til.
Derfor skal du si til Israel: Så sier Herren Gud: Det er ikke for deres skyld jeg gjør det, israelitter, men for mitt hellige navns skyld, som dere har vanhelliget blant de folk dere kom til. Hellig vil jeg gjøre mitt store navn som er vanæret blant folkene, ja, som dere vanæret blant dem. Folkeslagene skal sanne at jeg er Herren, sier Herren Gud, når de blir vitne til at jeg åpenbarer min hellighet blant dere.
Jeg henter dere fra folkeslagene, samler dere fra alle landene og fører dere hjem til deres eget land. Og jeg stenker rent vann på dere, så dere blir rene. For all urenhet som skyldes de mange avgudene, vil jeg rense dere.
Jeg vil gi dere et nytt hjerte og la dere få en ny ånd inne i dere. Jeg vil ta stenhjertet ut av kroppen deres og gi dere et kjøtthjerte isteden. Jeg lar dere få min Ånd inne i dere, og gjør det slik at dere følger mine forskrifter og tar vare på mine lover, så dere lever etter dem. Da skal dere få bo i det landet jeg gav deres fedre. Dere skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud.
Responsoriesalme
Sal 42 (41),3. 5bcd; 43 (42),3.4
Omkved: Som hjorten lengter etter rinnende bekker,
slik lengter min sjel etter deg, min Gud.
Min sjel tørster etter den levende Gud.
Når kan jeg tre frem for hans åsyn?
Med fryd i hjertet kommer jeg ihu
at jeg vandrer mot Herrens herlige bolig,
i festtog, under jubelrop og takkesang,
en pilegrimsskare i fest.
Send ditt lys og din sannhet at de må lede meg,
føre meg til ditt hellige fjell,
til din bolig.
Jeg skal gå til Herrens alter,
til Gud min glede.
Jeg skal juble, Herre min Gud,
lovsynge deg til harpen.
Bønn etter 7. lesning
La oss be:
Gud, du uforanderlige kraft og evige lys, se i nåde til din Kirke, som er ditt sakrament, og fullfør ditt frelsesverk etter din evige plan. La hele verden se og erfare at det falne reises opp, og det gamle blir fornyet og gjenvinner sin første renhet gjennom Kristus, som er alle tings opphav, han som lever og råder fra evighet til evighet.
℞: Amen.
Gloria: Ære være Gud i det høyeste
Kirkebønn
Gud, du som opplyser denne høyhellige natt ved Herrens herlige oppstandelse: Tenn barnekårets ånd i din Kirke, så vi kan tjene deg med rent hjerte, fornyet på legeme og sjel. Ved vår Herre …
℞: Amen.
Lesning
Rom 6,3–11
Kristus, oppstanden fra de døde, kan ikke mer dø
Brødre, vi som er blitt viet til Kristus gjennom dåpen, vi har fått del i hans død gjennom den. Ved dåpen er vi altså døde og blitt begravet, sammen med ham, for at også vi skal leve og ferdes i en ny tilværelse, på samme måte som Kristus ved Faderens herlighet ble oppreist fra de døde.
For er det så at vi er blitt ett med ham ved å lide en død som hans, så skal vi også være det ved å få del i en oppstandelse som hans. Vi vet jo at vårt gamle jeg, som var i syndens vold, er blitt korsfestet sammen med ham for å bli tilintetgjort, slik at vi ikke lenger skulle være synden underkastet. For den som er død, står ikke lenger til ansvar for noen synd.
Men om vi er døde sammen med Kristus, så er det vår tro at vi også skal leve sammen med ham. Vi vet at Kristus, oppstanden fra de døde, ikke mer kan dø, at døden ikke har noe herredømme over ham mer. Den død han led, var en død bort fra synden, og det én gang for alle; og det liv han lever, lever han for Gud. Slik skal også dere anse dere for døde for synden og levende for Gud, i Kristus Jesus.
- Når epistelen er lest, reiser alle seg, og presten intonerer høytidelig Halleluja tre ganger, litt høyere for hver gang, og alle gjentar det.
Responsoriesalme
Sal 118 (117),1–2. 16ab–17. 22–23
Omkved: Halleluja, halleluja, halleluja.
Lovpris Herren for han er god,
evig er hans kjærlighet.
Israels hus forkynne det,
evig er hans kjærlighet.
Jubelrop lyder i de rettferdiges telt,
Herrens høyre har vist sin makt.
Jeg skal ikke dø, men leve
og forkynne Herrens gjerninger.
Stenen bygningsmennene vraket
er blitt til hovedhjørnesten.
Dette er Herrens verk.
Det er underfullt i våre øyne.
Evangelium
Matt 28,1–10
Han er oppstanden fra de døde og går i forveien for dere til Galilea
Så snart sabbaten var over, og det grydde av dag søndag morgen, kom Maria fra Magdala og den andre Maria for å se til graven. Da kom det et kraftig jordskjelv; det var Herrens engel som steg ned fra himmelen. Han gikk bort og veltet stenen vekk fra graven, og satte seg på den. Hans skikkelse skinte som lynet, og hans klær var hvite som sne; ved synet av ham ble vaktene slått med redsel, så de falt om som døde.
Men engelen tok til orde og sa til kvinnene: «Frykt ikke! Jeg vet vel at dere ser etter Jesus, han som ble korsfestet. Men han er ikke her, han er oppstanden, slik som han sa – kom bare hit og se stedet hvor han lå! Og skynd dere så avsted og si til hans disipler: ‘Han er oppstanden fra de døde og går i forveien for dere til Galilea; der skal dere få se ham.’ – Dette var hva jeg hadde å si dere.»
De skyndte seg da bort fra graven, forskrekket og på samme tid strålende glade løp de for å bringe budskapet videre til hans disipler.
Men så kom Jesus selv dem i møte og hilste dem. Da falt de ned for ham, omfavnet hans føtter og hyllet ham. Og Jesus sier til dem: «Frykt ikke. Gå og si til mine brødre at de skal dra til Galilea; der skal de få se meg.»
Tredje del – Dåpsliturgien
Velsignelsen av dåpsvannet
Allmektige, evige Gud, gjennom din usynlige makt virker du store gjerninger i dine sakramenter. På mangfoldig vis lot du vannet du skapte, innvarsle dåpens nåde.
Da verden ble til, svevet din Ånd over vannene, og allerede da var det din vilje at vannet skulle tjene til vår helliggjørelse.
I syndfloden gav du oss et tegn på vår gjenfødelse, og lot synden gå under og det gode gjenoppstå ved det samme element.
Du lot Abrahams barn gå tørrskodd gjennom Rødehavet for at de, løst fra Faraos åk, skulle være et bilde på de døptes folk.
Du lot din Sønn døpes av Johannes i Jordans vann og bli salvet av Den Hellige Ånd. Da han hang på korset, lot han vann rinne ut sammen med blodet fra sin side, og etter sin oppstandelse bød han disiplene: «Gå ut og lær alle folkeslag, idet dere døper dem i Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn.»
Se, Herre, til din Kirke og åpne for den dåpens kilde. Måtte dette vann gjennom Den Hellige Ånds kraft formidle Kristi nåde, så mennesket, skapt i ditt bilde, kan befries ved dåpens sakrament fra det gamle menneskets urenheter, og oppstå ved vann og Den Hellige Ånd til sitt nye barnekår.
Og idet han dypper påskelyset i vannet, én eller tre ganger ettersom det passer, fortsetter han:
Herre, la Den Hellige Ånds kraft gjennom Kristus, din Sønn, stige ned i dette vann,
Idet han holder lyset i vannet, fortsetter han:
så alle som blir begravet med Kristus i dåpen til døden,
gjenoppstår til livet med ham, som lever og råder
fra evighet til evighet.
℞: Amen.
Kilder, lov Herren, pris og opphøy ham i evighet.
Fornyelse av dåpsløftene
Kjære kristne, ved påskens mysterium er vi i dåpen blitt begravet med Kristus, for at vi skal vandre med ham i et nytt liv. La oss derfor nå da vi har avsluttet fasten, fornye vår hellige dåpspakt. Ved den har vi engang gitt avkall på Satan og hans verk, og vi har lovet å tjene Gud i den hellige katolske Kirke.
Derfor spør jeg dere:
| Presten: | Forsaker dere Djevelen? |
| Alle: | Ja. |
| Presten: | Og alle hans gjerninger? |
| Alle: | Ja. |
| Presten: | Og all hans prakt? |
| Alle: | Ja. |
Så fortsetter presten:
Presten: Tror dere på Gud Fader, den Allmektige, himmelens og jordens skaper?
Alle: Ja, jeg tror.
Presten: Tror dere på Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, vår Herre, som ble født av Jomfru Maria, led og ble gravlagt, oppstod fra de døde og sitter ved Faderens høyre hånd?
Alle: Ja, jeg tror.
Presten: Tror dere på Den Hellige Ånd, den hellige katolske Kirke, de helliges samfunn, syndenes forlatelse, kjødets oppstandelse og det evige liv?
Alle: Ja, jeg tror.
Og presten avslutter:
Gud Herren, den allmektige, vår Herres Jesu Kristi Far, som lot oss fødes påny av vann og Den Hellige Ånd, og gav oss syndenes forlatelse, verne oss med sin nåde i Jesus Kristus, vår Herre, til det evige liv.
Alle: Amen.
56 [47]. Presten stenker vievann over menigheten mens alle synger antifonen:
Jeg så vann velle frem fra templet,
fra dets høyre side, halleluja,
og alle som dette vann nådde frem til,
er blitt frelst og skal si: halleluja, halleluja.
Forbønner
Kjære kristne! «Frykt ikke» fikk kvinnene høre, først fra Herrens engel som hadde veltet stenen bort fra graven, og siden fra Den oppstandne selv. La oss be til Jesus Kristus for alle døpte, at gleden over hans oppstandelse må fortrenge frykten:
L: For alle som i natt er renset og født på ny i dåpens bad,
at de i glede over sin egen oppstandelse
må gå den ytterste dag med frimodighet i møte. ℞
L: For alle dem – lik vaktene ved graven – som
med makt vil hindre troen på oppstandelsen,
måtte de allikevel finne trøst og håp
i den oppstandne Kristus. ℞
L: For alle dem som har det vondt i denne natt,
at budskapet om den tomme grav må gi trøst og håp. ℞
L: For alle oss som våker i denne påskenatt,
at også vi må la oss glede av budskapet fra Herrens grav. ℞
Allmektige, evige Gud,
du som er sterkere enn all jordisk makt,
ja sterkere enn selv syndens og dødens makt,
la gleden fra Jesu grav gjennomtrenge oss helt,
likesom påskelyset gjennomtrenger nattemørket.
Ved ham, Kristus, vår Herre. Amen.
Fjerde del – Eukaristiens liturgi
Slutningsbønn
Herre, la din kjærlighets Ånd strømme inn i våre hjerter, og la oss som du har mettet med påskens sakramenter, ved din fadergodhet bli ett i Kristus, som lever og råder fra evighet til evighet.
Høytidelig velsignelse
Den allmektige Gud velsigne dere på denne påskefest, og verge dere i sin nåde mot alle syndens angrep.
℞: Amen.
Han som i sin enbårne Sønns oppstandelse gjenreiser dere til evig liv, skjenke dere udødelighetens lønn.
℞: Amen.
Måtte dere som har feiret Herrens lidelse og nå gleder dere ved denne påskehøytid, ved hans hjelp nå frem til den evige gledesfest.
℞: Amen.
Den allmektige Gud, Faderen, og Sønnen ☩ og Den Hellige Ånd, velsigne dere alle.
℞: Amen.
Messen er til ende, gå med fred. Halleluja, halleluja.
Alle svarer:
Gud være lovet. Halleluja, halleluja.