Alle i familien samler seg foran et krusifiks, tenner lys, og begynner med korstegnet. En i familien leder Guds Ords tjeneste. Vi står:
I Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn.
Syndsbekjennelse
Jeg bekjenner for Gud, Den Allmektige, og for dere alle,
at jeg har syndet meget
i tanker og ord, gjerninger og forsømmelser
ved min skyld.
Derfor ber jeg den salige jomfru Maria,
alle engler og hellige
og dere alle:
be for meg til Herren, vår Gud.
Kyrie eleison
Kyrie, eleison.
Kyrie, eleison.
Christe, eleison.
Christe, eleison.
Kyrie, eleison.
Kyrie, eleison.
Kirkebønn
Leder: Allmektige, evige Gud, for å gi menneskeslekten et forbilde på ydmykhet, lot du vår Frelser bli menneske og lide korsets død. Gi oss å lære av hans lidelse og få del i hans oppstandelse, han som lever og råder. Ved vår Herre, Jesus Kristus.
Alle: Amen
Vi setter oss. En leser 1. lesning, Responsoriesalme, 2. lesning og Evangelievers.
1. lesning Jes 50,4–7
Jeg gjemte ikke ansiktet for dem som hånte meg, men jeg vet at jeg ikke skal bli til skamme
Første lesning står skrevet i Jesajasbok
Herren min Gud har gitt meg en disippels tunge, så jeg med mitt ord kan styrke den trette. Hver morgen vekker han mitt øre, så jeg kan høre på disiplers vis. Herren min Gud har åpnet mitt øre.
Jeg satte meg ikke imot og trakk meg ikke tilbake. Min rygg bød jeg frem til dem som slo, mitt kinn til dem som drog meg i skjegget. Jeg gjemte ikke ansiktet for dem som hånte meg og spyttet på meg.
Herren min Gud kommer meg til hjelp, derfor skammer jeg meg ikke. Derfor gjør jeg ansiktet hardt som flint, jeg vet at jeg ikke skal bli til skamme.
Slik lyder Herrens ord
Alle: Gud være lovet
Responsoriesalme Sal 22 (21),8–9. 17–18a. 19–20. 23–24
Omkved: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?
Alle som ser meg, håner meg,
de gjør grimaser og ryster på hodet.
«Han har forlatt seg på Herren, han frelse ham.
Han frir ham, for han har ham kjær.»
Hunder står omkring meg,
flokker av onde omringer meg.
De har gjennomboret mine hender og føtter,
jeg kan telle alle mine ben.
Mine klær delte de mellom seg
og kastet lodd om min kjortel.
Men du, Herre, vær ikke fjern,
min redning, kom meg til hjelp.
Jeg vil forkynne ditt navn for mine brødre,
i forsamlingen synge din pris.
Du som frykter Herren, lov ham.
Pris ham, hele Jakobs ætt,
frykt ham, hele Israel.
2. lesning Fil 2,6–11
Han bøyde seg. Derfor har Gud hevet ham så høyt.
Annen lesning står skrevet i Paulus’ brev til filipperne
Brødre, la Kristi Jesu sinnelag prege deres ferd, han som, skjønt av guddoms rang dog ikke voktet skinnsykt over sin stilling som Guds like! Nei, han oppgav alt sitt eget, gikk inn i slavens kår og ble et menneske som vi. Å se til som et menneske i all sin ferd, bøyde han seg, underkastet og lydig til døden – ja, døden på et kors!
Derfor er det Gud har hevet ham så høyt og skjenket ham det navn som står over alle andre – så høyt, at alle ting i Jesu navn skal bøye kne – i himmelen, på jorden og i dypet – og hver en tunge skal forkynne: «Jesus Kristus er Herre!» – til Gud Faderens ære.
Slik lyder Herrens ord
Alle: Gud være lovet
Evangelievers Fil 2,8–9
Kristus ble for oss lydig til døden – ja, døden på et kors!
Derfor er det Gud har hevet ham så høyt
og skjenket ham det navn som står over alle navn.
Vi står.
Lidelseshistorien Joh 11,1–
Når Jesu lidelseshistorie leses, kan rollene fordeles på tre personer i familien.
C første lektor; S andre lektor; ✝ presten
C Vår Herres Jesu Kristi lidelseshistorie etter Matteus:
[På den tid gikk en av de tolv, han som kaltes Judas Iskariot, til yppersteprestene og sa: S «Hva gir dere meg, dersom jeg sørger for at han kommer i deres hender?» C De gav ham tredve sølvstykker. Og fra da av søkte han en anledning til å forråde Jesus.På den første dag i de usyrede brøds høytid kom disiplene til Jesus og sa: S «Hvor vil du vi skal gjøre i stand til påskemåltid for deg?»
C Han svarte: ✝ «Gå inn i byen, til en bestemt mann der, og si til ham: ‘Mesteren sier: Min time nærmer seg; og det er hos deg jeg vil feire påske sammen med mine disipler.’» C Disiplene gjorde som Jesus hadde befalt, og stelte til påskemåltidet.
Da det var blitt aften, satte han seg til bords med de tolv. Under måltidet sa han til dem: ✝ «Dette skal dere vite: En av dere skal forråde meg.»
C Fulle av sorg og uro begynte de da å spørre, den ene etter den annen: S «Det er vel ikke meg, Herre?»
C Og han svarte: ✝ «En som har dyppet sin hånd i fatet sammen med meg, han skal nå forråde meg. Vel skal Menneskesønnen vandre bort, slik som det står skrevet om ham, men ve det menneske som Menneskesønnen blir forrådt av. For den mann hadde det vært bedre om han aldri var blitt født!»
C Da tok også Judas, han som skulle forråde ham, til orde og spurte: S «Det er da vel ikke meg, rabbi?»
C Og Jesus svarte: ✝ «Nå har du selv sagt det.»
C Under måltidet tok Jesus et brød, fremsa velsignelsen over det, brøt det og gav stykkene til sine disipler, idet han sa: ✝ «Ta og spis det. Dette er mitt legeme.» C Derpå tok han begeret, og etter å ha fremsagt takksigelsen, rakte han det rundt idet han sa: ✝ «Drikk alle av dette. For dette er mitt blod, paktsblodet, som utgytes for de mange, til forlatelse for deres synder. – Og fra nå av skal jeg aldri mer drikke av denne vintreets frukt, før den dag da jeg sammen med dere drikker en ny vin i min Fars rike.»
C Da de hadde sunget lovsangene, gikk de ut til Olivenberget.
Da sier Jesus til dem: ✝ «I natt kommer dere alle til å falle fra meg. Det blir som det står skrevet: ‘Jeg vil slå hyrden i hjel, så fårene i hjorden blir spredt.’ Men så snart jeg er oppstanden, går jeg i forveien for dere til Galilea.»
C Peter tok da til orde og sa til ham: S «Om så alle faller fra deg, kommer jeg aldri til å svikte deg.»
C Men Jesus svarte: ✝ «Da sier jeg deg: Ennå i natt, før hanegal, kommer du tre ganger til å fornekte meg.»
C Peter sier: S «Om jeg så skulle dø med deg, kommer jeg ikke til å fornekte deg!» C Og det samme sa alle disiplene.
Så gikk Jesus sammen med dem til en eiendom som kalles Getsemane. Der sier han til disiplene: ✝ «Sett dere her, mens jeg går lenger bort for å be.» C Så tok han med seg Peter og de to Sebedeus-sønnene. Sorgen og angsten begynte nå helt å overvelde ham. Han sier da til dem: ✝ «Jeg er tynget til døden av angst og sorg. Bli her og våk med meg.»
C Så gikk han enda litt lenger bort og kastet seg nesegrus til jorden, idet han bad: ✝ «Far, er det mulig, så la dette beger gå meg forbi. Og dog – ikke som jeg vil, men som du vil.»
C Så kommer han tilbake til disiplene og finner dem sovende. Han sier da til Peter: ✝ «Så var dere ikke i stand til å våke én time med meg. Våk og be om å bli spart for fristelsen! For ånden er vel villig, men legemet skrøpelig.»
C Så gikk han igjen bort og bad for annen gang: ✝ «Far, er det så at dette beger ikke kan gå meg forbi, er det så at jeg er nødt til å tømme det – da skje din vilje.» C Og da han kom tilbake, fant han dem atter sovende, så tunge av søvn var deres øyne. Han lot dem da være, og gikk for tredje gang bort for å be, stadig med de samme ord. Men så kom han tilbake til disiplene og sa: ✝ «Ja, nå kan dere sove og hvile ut. Timen er kommet, Menneskesønnen skal overgis i synderes hender. Reis dere, og la oss gå. Han som forråder meg, er på vei.»
C Og ennå mens han talte, kom Judas, en av de tolv, og med ham en stor flokk væpnet med sverd og klubber; de var utsendt fra yppersteprestene og folkets eldste. Forræderen hadde avtalt et tegn med dem: «Han jeg kysser, han er det. Grip ham.» Og dermed gikk han hen til Jesus og sa: S «Vær hilset, rabbi» C – og kysset ham.
Men Jesus svarte ham: ✝ «Venn, hva er det du gjør?» C Nå kom også de andre bort til Jesus, grep fatt i ham og tok ham til fange.
Men en av dem som var sammen med Jesus, trakk sitt sverd, gikk løs på yppersteprestens tjener og hugg øret av ham. Sa sier Jesus: ✝ «Stikk sverdet på plass igjen. For enhver som griper til sverd, faller for sverd. Eller tror du kanskje ikke, at dersom jeg bare bad om det, ville min Far i dette øyeblikk stille tolv legioner engler til min rådighet, og flere til? Men hvordan skulle da Skriftene bli oppfylt – de som sier at dette må skje?»
C Og så vendte han seg til flokken og la til: ✝ «Dere kommer hit med sverd og klubber for å fange meg, som om jeg var en røver. Og dog satt jeg dag etter dag i templet og underviste, uten at dere la hånd på meg.» C Alt dette skjedde for at profetenes skrifter skulle bli oppfylt. Men alle disiplene forlot ham og flyktet.
De som hadde arrestert Jesus, førte ham imidlertid til ypperstepresten Kaifas, hvor de lovkyndige og de eldste hadde samlet seg. Peter fulgte etter på avstand, helt til yppersteprestens gård; der gikk han inn og slo seg ned blant tjenerne for å se hvordan det ville gå.
Yppersteprestene og hele Sanhedrin søkte å skaffe falske vitnesbyrd mot Jesus for å kunne dømme ham til døden, men enda de førte frem en rekke falske vitner, lyktes det dem ikke. Til sist kom det frem to som sa: S «Denne mannen har sagt: Jeg kan rive ned Guds tempel og bygge det opp igjen på tre dager.»
C Da reiste ypperstepresten seg og spurte ham: S «Svarer du ingenting? Du hører da hva de anklager deg for?» C Men Jesus tidde. Da sa ypperstepresten: S «Jeg tar deg i ed ved den levende Gud. Si oss: Er du Messias, Guds Sønn?»
C Da svarte Jesus: ✝ «Du sa det. Men dertil sier jeg, at i fremtiden skal dere få se Menneskesønnen sitte ved Allmaktens høyre hånd, og komme på himmelens skyer.»
C Da sønderrev ypperstepresten sine klær og sa: S «Han spottet Gud! Hva skal vi nå med vitner? Dere hørte jo gudsbespottelsen. Hva er deres mening?» C De svarte: S «Han har sitt liv forbrutt.»
C Så spyttet de ham i ansiktet og slo ham, noen med knyttnevene og andre med stokker, mens de sa: S «Nå får du spå, Messias: hvem var det som slo deg?»
C Imens satt Peter ute på gårdsplassen. En tjenestepike kommer hen til ham og sier: S «Du også var med denne galileeren, Jesus.»
C Men han nektet det så alle hørte det og sa: S «Jeg skjønner ikke hva du mener.»
C Da han så nærmet seg utgangen, var det en annen pike som fikk øye på ham, og sa til dem som stod der: S «Han der var sammen med nasoreeren, Jesus.»
C På ny nektet han, og bekreftet det med en ed: S «Jeg kjenner ikke mannen!»
C Til sist, enda en liten stund etter, kom de som stod der bort til Peter og sa: S «Jo visst er du også en av dem, det er tydelig å høre på målet ditt.»
C Da gav han seg til å banne og sverge på at det var sant hva han sa: S «Jeg kjenner ikke mannen!» C Og i det samme gol hanen. Da mintes Peter hva Jesus hadde sagt til ham, at «før hanegal har du fornektet meg tre ganger». Og han gikk ut og gråt bittert.
Ved daggry samlet hele rådet seg, yppersteprestene og folkets eldste for å ta en bestemmelse angående henrettelsen av Jesus. De lot ham lenke og føre ut, og overgav ham så til Pilatus, guvernøren.
Men da Judas, han som forrådte ham, så at han var blitt dømt til døden, ble han grepet av anger og leverte de tredve sølvstykkene tilbake til yppersteprestene og de eldste med ordene: S «Jeg har syndet, for han jeg forrådte, er uskyldig!»
C Men de svarte: S «Hva kommer det oss ved? Det blir din sak.» C Da kastet han pengene fra seg inn i templet og gikk sin vei. Deretter gikk han og hengte seg.
Yppersteprestene tok vare på pengene, men erklærte samtidig: S «Disse pengene har vi ikke lov til å legge i tempelskatten, siden det kleber blod ved dem.» C Etter å ha rådslått om saken, brukte de dem til å kjøpe Pottemakerens mark, til gravplass for fremmede. Og derfor kalles den marken ennå i dag for Blodmarken.
Slik ble det oppfylt som sies ved profeten Jeremia: «De tok de tredve sekel sølv, prisen for ham det ble satt en pris på, han som ble verdsatt av Israels barn. Og de gav dem for Pottemakerens mark, slik som Herren har befalt meg det.»]
C Jesus ble nå ført frem for guvernøren. Og guvernøren spurte ham: S «Så du er jødenes konge?»
C Jesus svarte: ✝ «Det er dine ord.» C Og på de anklagene som yppersteprestene og de eldste førte frem, svarte han ingen ting.
Da sier Pilatus til ham: S «Hører du da ikke alt hva vitnene har å si på deg?» C Men Jesus svarte ikke på en eneste ting, til guvernørens store forundring.
På hver høytid var det vanlig at guvernøren løslot en fange, som mengden selv kunne velge. Nettopp på denne tiden hadde han en fange det gikk ry om, en mann ved navn Bar-Abbas. Pilatus kalte da folket sammen og sa: S «Hvem vil dere jeg skal løslate, Bar-Abbas eller Jesus, kalt Messias?» C For han skjønte godt at det ikke var annet enn misunnelse og nag som hadde fått dem til å gi Jesus i hans hånd.
Mens han satt der på dommersetet, kom det også et bud fra hans hustru, som lot si: S «Ha ingenting å gjøre med denne mannen, han er uskyldig, og jeg har hatt onde drømmer i dag for hans skyld!»
C Men imens overtalte yppersteprestene og de eldste folkemengden til å be om Bar-Abbas, og få Jesus henrettet. Så tok da guvernøren til orde og sa: S «Hvem av de to vil dere jeg skal løslate?»
C Og de svarte: S «Bar-Abbas.»
C Pilatus spurte: S «Og hva skal jeg gjøre med Jesus, kalt Messias?»
C De svarte alle: S «La ham korsfeste!»
C Pilatus spurte: S «Men hva ondt har han da gjort?»
C Men de bare skrek enda høyere: S «La ham korsfeste!»
C Da Pilatus så at ingenting nyttet, og at uroen bare vokste, tok han vann og vasket sine hender i mengdens påsyn, idet han sa: S «Jeg er uskyldig i denne manns blod. Dette blir deres sak.»
C Da svarte hele folket: S «Hans blod komme over oss og våre barn!» C Da løslot Pilatus Bar-Abbas, men Jesus lot han piske og føre bort for å korsfestes.
Guvernørens soldater tok da Jesus med seg inn i pretoriet, hvor de samlet hele avdelingen om ham. De kledde av ham og hengte en skarlagensrød soldatkappe på ham, dertil flettet de en krone av torner og satte på hans hode, og stakk et rør i hans høyre hånd. Så knelte de spottende ned for ham og ropte: S «Hill deg, jødenes konge!» C Derpå spyttet de på ham, tok røret og slo ham i hodet med det. Da de var ferdige med å drive gjøn med ham, tok de kappen av ham igjen og gav ham hans egne klær tilbake.
Så førte de ham avsted for å korsfeste ham. På veien utover støtte de på en mann fra Kyrene ved navn Simon; ham tvang de til å bære korset for ham.
Og da de var kommet frem til det stedet som kalles Golgata («Hodeskallen»), fikk han vin blandet med galle å drikke, men han smakte bare så vidt på den og ville ikke ha den. Så naglet soldatene ham til korset. Deretter delte de klærne hans mellom seg ved loddkast og slo seg ned der for å holde vakt over ham.
Over hans hode ble anklagen mot ham slått opp, og teksten lød: «Dette er Jesus, jødenes konge.» Deretter korsfestet de sammen med ham to røvere, en til høyre og en til venstre for ham.
De som gikk forbi, spottet ham, rystet på hodet og sa: S «Du som river ned templet og bygger det opp igjen på tre dager – er det så at du er Guds Sønn, så får du nå frelse deg selv og stige ned av korset.»
C På samme måte stod yppersteprestene og lo av ham sammen med de lovkyndige og de eldste, og sa: S «Andre har han frelst, seg selv kan han ikke frelse. Han er Israels konge – la ham nå stige ned av korset, så skal vi tro på ham! Han satte sin lit til Gud; la nå Gud befri ham, om han har ham kjær – han sa jo at han var Guds Sønn!» C Også de to røverne som var korsfestet sammen med ham, hånte ham på samme vis.
Fra klokken tolv til klokken tre ble det mørkt over hele landet. Ved tretiden ropte Jesus med kraftig røst: ✝ «Elí, Elí, lemá sabakhtáni?» C (Det betyr: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?»)
Noen av dem som stod der og hørte det, mente da at han ropte på Elija. En av dem løp bort og tok en svamp som han fylte med sur vin, satte den på en stang og lot ham drikke. Men de andre sa: S «Vent og la oss se om Elija kommer for å frelse ham!»
C Men Jesus utstøtte på ny et høyt rop og oppgav ånden.
Her bøyer alle kne i stillhet en kort stund.
Da brast forhenget i templet i to, og revnet fra øverst til nederst, jorden skalv, klippene revnet, og gravene åpnet seg. Og mange av de hellige henfarnes legemer ble vakt til live; etter hans oppstandelse gikk de ut av gravene og inn i den hellige by, hvor de viste seg for mange. Da offiseren og de som holdt vakt over Jesus sammen med ham ble vitner til jordskjelvet og alt det som hendte, ble de grepet av age og erklærte: S «Sannelig, han var Guds Sønn!»
[C En hel del kvinner stod og fulgte med på avstand i det som foregikk – kvinner som hadde fulgt med Jesus fra Galilea og gått ham til hånde. Blant dem var Maria fra Magdala, Maria, Jakobs og Josefs mor, og mor til Sebedeussønnene.
Da det var blitt aften, kom det en rik mann fra Arimatea, ved navn Josef, som også hadde vært disippel av Jesus; han gikk inn til Pilatus og bad om å få utlevert Jesu legeme. Pilatus gav da ordre om å la ham få det. Så tok Josef liket, hyllet det i et rent linklede og la det i en ny grav, som var hugget ut til ham selv i bergveggen. Etterpå veltet han en stor sten foran inngangen og gikk bort. Men Maria fra Magdala og den andre Maria var også til stede; de satt rett overfor graven.
Neste dag, som var dagen etter helgaften, møtte yppersteprestene og fariseerne opp hos Pilatus og sa: S «Herre, vi er kommet til å tenke på hva denne forføreren sa mens han levde, at ‘etter tre dager vil jeg oppstå igjen’. Gi derfor ordre om at graven skal bevoktes i tre dager, så vi unngår at hans disipler kommer og stjeler ham og sier til folket at han er oppstanden fra de døde. Ellers kan dette siste bedraget bli verre enn det første.»
C Pilatus sier da til dem: S «En vakt skal dere få; sørg så for den sikkerhet dere finner nødvendig.» C De gikk da avsted og sikret graven, både med vakter og med et segl som de satte på stenen.]
Etter lidelseshistorien kan det, om så ønskes, holdes en kort preken/homilie. Det er også mulig å ha en kort stund med stillhet.
Meditasjonen
Vi setter oss. Leder leser meditasjonen
Den Stille Uke begynner med Palmesøndag. Kirken vil at vi lar oss av hele vårt hjerte betrakte Jesu lidelse i denne tiden. Vi går inn i denne Hellige Uken med vilje til å ta på oss korset vårt for å følge Jesus. (jf. 2 Kor 16,15). Vi må gjøre noen offer som kan hjelpe oss til å forene oss med Jesus, den Korsfestede.
Jesu lidelse åpner for oss en uendelig skatt til Guds kjærlighet. Jesus led og døde for oss, dermed må vi lide og dø for ham. Jesu lidelse åpner allikevel for oss et håp, fordi Jesus led for at han kunne frelse oss. Med denne overbevisningen, går vi med Jesus i hans lidelse: «Er vi døde med Kristus, tror vi at vi også skal leve med ham» (Rom 6,8).
Lidelsen, døden og oppstandelsen er de tre siste skrittene ved slutten av Jesu virksomhet i denne verden. Jesus gikk frivillig inn i lidelsen fordi han elsket sin Far og ville fullføre hans vilje. Jesus hadde begynt de siste skrittene da han gikk opp til Jerusalem. Underveis forutsa han sin lidelse tre ganger (Mt 16,21;17,22 og 20,17). Han overga seg helt i sin Fars hender, og han gjorde sin Fars vilje: «Menneskesønnen måtte, dei». Da Jesus kom inn i verden, sa han: «Se, her kommer jeg for å gjøre din vilje, Gud» (Heb 10,7). Nå var tiden inne, og han ofret seg til sin Far.
Jesus visste helt klart alt som skulle skje med ham. Han sendte to disipler foran ham for å gjøre i stand påskemåltidet for ham (Matt 26,17). Jesus visste at hans lidelse skal bære frukt for vår frelse, hvis vi blir likedannet med ham i hans forløsende lidelse. Han gir sitt legeme og blod i Eukaristiens måltidet for at han kan fører oss inn i felleskapet med Gud, og ta bort våre synder. Jesus døde, for han elsker oss. Han døde ikke på grunn av at noen drepte ham. Han «ga seg for oss» (jf. Gal 2,20).
Det Gud vil, vil Jesus også. I Getsemane ba Jesus til sin Far: «Min Far! Om ikke dette begeret kan gå forbi meg, og jeg må drikke det, så la viljen din skje» (Matt 26,42). Jesus tørstet etter sin Fars vilje, og han ville fullføre sin lidelse til døden. Han ville være «lydig til døden, ja, døden på korset» (Phil 2,8).
På korset var han Konge, men en naken Konge. Hans siste klær ble tatt bort. Han ble fullstendig fattig. Han hadde ingenting å gi oss, bare sitt liv. Den høyeste verdien til den Korsfestede var ikke rikdom, makt, høy posisjon, men det var å gi seg til dem han elsket. Han elsket sin Far og hele menneskeheten helt til det siste, selv om i dette øyeblikket følte han seg forlatt til og med av Faderen: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» (Matt 27,46). Nei, Gud hadde ikke forlatt sin eneste Sønn: «den tredje dagen skulle han reises opp» (Matt 16,21).
2- Jesus nektet ikke å ta på seg lidelsen som var full av vold og urettferdighet. I sin lidelse brukte Jesus ikke vold til å svare med vold. Han sa til Peter: «Stikk sverdet ditt på plass igjen. For alle som griper til sverd, skal falle for sverd» (Matt 26,52). Han tok imot vold og urettferdighet for å tilintetgjøre deres gift. Han gjorde ikke opprør mot den fryktelige døden. Han klaget ikke sin uskyldighet. Han tilga dem som drepte ham, fordi han var tillitsfull til Gud Allmektige som kan forandre menneskers hjerter og verdens virkeligheter … De uskyldiges lidelse og død er ikke forgjeves. Jesu lidelse og død rev det ondets maske av for at vi kan se Guds kjærlighets ansikt.
Bare Jesu kjærlighet var i stand til å forvandle korset, et fryktelig verktøy for tortur, til et pålitelig instrument til Guds ære og menneskehetens frelse. Dette vil også være tilfelle for oss: kjærlighet til Gud og neste gjør oss i stand til å omfavne alle smerter i vårt liv. På denne måten finner lidelse sted i livet vårt, uten å ødelegge harmoni og fred, uten å undertrykke ånden, men heller utvider lidelsen i en større kjærlighet.
Vi er stille for å meditere og be til Gud om det vi har hørt.
Vi står og be sammen Trosbekjennelsen.
Trosbekjennelsen
Jeg tror på én Gud …
den allmektige Fader, som har skapt himmel og jord,
alle synlige og usynlige ting.
Jeg tror på én Herre, Jesus Kristus,
Guds enbårne Sønn,
født av Faderen fra evighet.
Gud av Gud, lys av lys,
sann Gud av den sanne Gud,
født, ikke skapt, av samme vesen som Faderen.
Ved ham er alt blitt skapt.
For oss mennesker og for vår frelses skyld
steg han ned fra himmelen.
Han er blitt kjød ved Den Hellige Ånd
av Jomfru Maria,
og er blitt menneske.
Han ble korsfestet for oss,
pint under Pontius Pilatus og gravlagt.
Han oppstod den tredje dag, etter Skriften,
fór opp til himmelen,
og sitter ved Faderens høyre hånd.
Han skal komme igjen med herlighet
og dømme levende og døde,
og på hans rike skal det ikke være ende.
Jeg tror på Den Hellige Ånd, Herre og livgiver,
som utgår fra Faderen og Sønnen,
som med Faderen og Sønnen tilbes og forherliges,
og som har talt ved profetene.
Jeg tror på én, hellig, katolsk og apostolisk Kirke.
Jeg bekjenner én dåp til syndenes forlatelse.
Jeg venter de dødes oppstandelse
og det evige liv.
Amen
Forbønner
L: Kjære kristne! Ved sin lidelse og død – etter det kongelige inntog i Jerusalem – oppfylte Jesus de
frelsesløfter som alt var kjent gjennom profetene. La oss vende oss til ham i bønn:
L: Om at vi som kaller oss kristne,
må trenge dypt inn i Den hellige skrift
og der finne Guds eget budskapet om frelsen i Kristus. ℞
La oss be til Herren
Herre, hør vår bønn.
L: For alle som har makt og mulighet
til å handle riktig og galt,
at de må ta til seg advarsler mot det som er galt. ℞
La oss be til Herren
Herre, hør vår bønn.
L: For de lidende i vår tid,
at de må finne håp i Riket med Kristus som Konge. ℞
La oss be til Herren
Herre, hør vår bønn.
L: For den tilstundende påskefeiring her hos oss,
at vi må se Jesu seier gjennom det dype nederlag. ℞
La oss be til Herren
Herre, hør vår bønn.
L: At Gud vil se i barmhjertighet til alle
som er smittet av coronavirus og bevare deres liv. ℞
La oss be til Herren
Herre, hør vår bønn.
L: Allmektige, gode Gud,
du lot det som måtte skje til vår frelse,
bli fullbyrdet ved Jesu lidelse og død.
Gi oss å leve med ham som Konge.
Han som lever og råder fra evighet til evighet. Amen.
Fader vår
Fader vår,
du som er i himmelen!
Helliget vorde ditt navn.
Komme ditt rike.
Skje din vilje, som i himmelen så og på jorden.
Gi oss i dag vårt daglige brød.
Og forlat oss vår skyld,
som vi og forlater våre skyldnere.
Og led oss ikke inn i fristelse,
men fri oss fra det onde. Amen.
Guds lam
Guds lam, som tar bort verdens synder,
miskunn deg over oss.
Guds lam, som tar bort verdens synder,
miskunn deg over oss.
Guds lam, som tar bort verdens synder,
gi oss din fred.
Åndelig kommunion[1]
Vi kan bruke våre egne ord eller følgende bønn:
Min Jesus, jeg tror fullt og fast at du er til stede i det aller helligste sakramentet. Jeg elsker deg over alt, og min sjel lengter etter deg. Siden jeg nå ikke kan motta deg i sakramentet, kom åndelig til mitt hjerte. Jeg forener meg helt med deg, tillat aldri at jeg skilles fra deg. Amen
Stillhet for å forene oss med Jesus.
Avslutningsbønn
Leder: Herre, du har mettet oss med dine hellige gaver. Ved din Sønns død gav du oss håp om det liv som troen lover. Vi ber deg at du ved hans oppstandelse vil la oss nå frem til målet for vår pilgrimsgang, han som lever og råder fra evighet til evighet. Ved Kristus, vår Herre.
Utsendelse
Leder: Herre velsigne oss, bevare oss fra alt ondt og føre oss til det evige liv
Alle: Amen
………………………………………………………………………………………………..
Familien kan be Angelus etter Guds Ord tjeneste, og be om beskyttelse mot koronaviruset
ANGELUS
V: Herrens engel brakte Maria det glade budskap.
S: Og hun unnfanget ved den Hellige Ånd.
Hill deg, Maria, full av nåde, Herren er med deg, velsignet er du blant kvinnene, og velsignet er ditt livs frukt, Jesus. Hellige Maria, Guds mor, be for oss syndere, nå og i vår dødstime. Amen.
V: Se jeg er Herrens tjenerinne.
S: Det skje meg etter ditt ord.
Hill deg, Maria…
V: Og Ordet ble kjød.
S: Og tok bolig iblant oss.
Hill deg, Maria…
V: Be for oss, Guds hellige mor.
S: At vi må bli verdige til Kristi løfter.
Vi ber deg, Herre, fyll våre hjerter med din nåde, så vi som ved engelens budskap har erkjent at Kristus, din Sønn, er blitt menneske, ved hans lidelse og kors må bli ført til oppstandelsens herlighet. Ved ham, Kristus, vår Herre. Amen.
HILL DEG, DRONNING
Hill deg, Dronning, barmhjertighetens Mor. Du vårt liv, vår fryd og vårt håp, vær hilset! Til deg roper vi, Evas landflyktige barn. Til deg sukker vi med sorg og gråt i denne tårenes dal. Se til oss i barmhjertighet, du som går i forbønn for oss. Og når vår utlendighets tid er forbi, vis oss da Jesus, ditt livs velsignede frukt. Du barmhjertige, du trofaste, du milde Jomfru Maria.
Bønn om beskyttelse mot koronaviruset og hjelp for de rammede
Herre Jesus Kristus, send Den Hellige Ånd over vår verden, som er rammet av koronaviruset. Helbred med din godhet dem som er rammet av sykdom. Vern om dem som står i fare for smitte. Styrk dem som pleier de syke. Hjelp oss alle til å vende om og ha tillit til deg. Amen.
Alle er hjertelig velkommen til kirkekaffe hjemme!
Ønsker alle en riktig god søndag!
[1] Åndelig kommunion er å holde vår kjærlighet og lengsel etter Jesus i eukaristien levende.