Onsdag 7.10 er minnedagen for Vår Frue av rosenkransen. Etter kveldsmessen kl. 18.00 blir det rosenkransbønn. Deretter blir det Mariaandakt på engelsk.
Oktober kalles gjerne «rosenkransmåneden». Da er det vanlig å legge ekstra vekt på å be rosenkransen, privat og felles, ofte i kirken før eller etter messen.
I St.Ansgar er det rosenkransbønn på norsk hver onsdag etter kveldsmessen i oktober.
Det er flere tradisjoner rundt rosenkransens opprinnelse.
Mange mener den har utviklet seg gradvis i klostrene.
En legende forteller at Jomfru Maria viste seg for den hellige Dominikus i klosteret Prouille og ga ham rosenkransen for å hjelpe ham i arbeidet med å omvende katarene.
Hvordan brukes så en rosenkrans? Vi sakser fra katolsk.no:
Ordet rosenkrans har på norsk flere betydninger. Den ene er betegnelsen på et kjede. Bønnekjeder er å finne i flere religioner, men den kristne rosenkransen har sitt særpreg. Den er på noen måter å sammenligne med et perlekjede der perlene er delt i grupper på ti, adskilt med en enkeltstående kule mellom de såkalte dekadene. Der kjedet sluttes, er det gjerne et lite «påheng» som består av fire kuler og et kors. Rosenkransen er altså en ting. Den kan være av ulik størrelse, utseende og materiale, men den er like fullt en ting. Den kan holdes, tas på, bæres med seg, ses og til og med luktes. Og det er det som er dens ytre funksjon. Den er ikke ment som pyntegjenstand, men er en bruksting.
Her er «Fader vår», «Hill deg, Maria» og «Ære være» å regne som elementer som må være med for at bønnen skal kunne kalles rosenkrans. Disse bønnene resiteres etter at man har annonsert rosenkransens «mysterier» – vanligvis hendelser fra Jesu liv, død og oppstandelse. Rosenkransen er altså på et vis regelstyrt.Les mer her
Se også artikkelsamling her