FEIRING AV GUDS ORDS TJENESTE I FAMILIEN, SØNDAG 15. MARS

Alle i familien samler seg foran et krusifiks, tenner lys, og begynner med korstegnet. En i familien leder Guds Ords tjeneste. Vi står:

 

I Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn.

 

Syndsbekjennelse

La oss bekjenne våre synder,
så vi verdig kan feire denne hellige handling.

Jeg bekjenner for Gud, Den Allmektige, og for dere alle,
at jeg har syndet meget
i tanker og ord, gjerninger og forsømmelser
ved min skyld.
Derfor ber jeg den salige jomfru Maria,
alle engler og hellige
og dere alle:
be for meg til Herren, vår Gud.

Kyrie eleison

Kyrie, eleison.

Kyrie, eleison.

 

Christe, eleison.

Christe, eleison.

 

Kyrie, eleison.

Kyrie, eleison.

 

Kirkebønn

Leder: Hellige Gud, du som er opphav til all miskunn og godhet, du har vist oss at botemidlene mot synd er faste, bønn og gavmildhet. Se i nåde til denne bekjennelse av vår skrøpelighet, slik at vi som tynges av vår samvittighet, må løftes opp av din miskunn. Ved vår Herre, Jesus Kristus.

Alle: Amen

 

Vi setter oss. En leser 1. lesning, Responsoriesalme, 2. lesning og Evangelievers.

 

  1. lesning 2 Mos 17,3–7

 

Første lesning står skrevet i andre Mosebok

 

I de dager tørstet folket etter vann i ørkenen. De knurret mot Moses og sa: «Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt? Vil du at vi og barna våre og feet vårt skal dø av tørst?» Da ropte Moses til Herren og sa: «Hva skal jeg gjøre med dette folket? Det er ikke lenge før de stener meg!»

Herren sa til Moses: «Gå foran folket sammen med noen av Israels eldste! Ta med deg den stav du slo på elven med, og gå! Da skal du få se at jeg står foran deg på berget ved Horeb. Når du slår på berget, skal det strømme frem vann, så folket får drikke.»

Moses gjorde som Herren sa, mens Israels eldste så på.

Dette stedet kalte de siden Massa og Meriba. For der trettet israelittene med Moses, og der satte de Herren på prøve da de sa: «Er Herren iblant oss eller ikke?»

Slik lyder Herrens ord

Alle: Gud være lovet

 

Responsoriesalme                                        Sal 95 (94),1–2. 6–7. 8–9

 

Omkved: Lytt til Herrens røst i dag. Forherd ikke deres hjerter.

Kom, la oss juble for Herren,

rope av glede for Gud, vår frelse.

La oss tre frem for hans åsyn med lovsang,

synge hans pris med salmer.

 

 

Kom, la oss tilbe og kaste oss ned,

knele for Herrens, vår skapers åsyn.

For han er vår Gud.

Vi er det folk han fører, den hjord han leder.

 

 

Lytt til hans røst i dag, forherd ikke deres hjerter

som på fristelsens dag i ørkenen,

da deres fedre satte meg på prøve,

skjønt de hadde sett min gjerning.

 

 

  1. lesning                                    Rom 5,1–2.5–8

Kjærligheten er blitt utgydt i oss ved Ånden som er gitt

Annen lesning står skrevet i Paulus’ første brev til romerne

Brødre, siden vi da er rettferdiggjort gjennom troen, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus. Ved ham var det vi fikk adgang til den nådestand som vi nå befinner oss i, og vi priser oss lykkelige over vårt håp om Guds herlighet

Og håpet skuffer ikke, for Guds kjærlighet er blitt utgydt i våre hjerter, ved Den Hellige Ånd som vi har mottatt. For vi var ennå hjelpeløse den gang Kristus, til den fastsatte tid, gikk i døden for synderne. Knapt ville vel ellers noen gå i døden, selv for en rettferdig mann – jo, for et godt menneske ville kanskje enkelte manne seg opp til å dø. Men Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere; slik gir Gud oss bevis på sin kjærlighet.

Slik lyder Herrens ord

Alle: Gud være lovet

 

Vi står.

 

Evangelievers                                                                       Jf. Joh 4,42.15

Herre, du er i sannhet verdens Frelser; gi meg det levende vann, så jeg ikke mer blir tørst.

 

Leder leser Evangeliet.

 

Evangelium                           Joh 4,5–42 (kortere form: 4,5–15.19b–26.39a.40–42)

Vannet som veller frem som en evig livgivende kilde

Dette hellige Evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes

 

På den tid kom Jesus til en by i Samaria som heter Sykar, i nærheten av det jordstykket som Jakob gav sin sønn Josef, og hvor også Jakobs brønn var. Trett av vandringen satte Jesus seg ved brønnen. Det var ved middagstid.

En samaritankvinne kommer for å øse opp vann; og Jesus sier til henne: «Gi meg litt å drikke.» Hans disipler var gått inn til byen for å kjøpe mat.

Samaritankvinnen svarer: «Hva? Du som er jøde, ber du meg, en samaritankvinne, om noe å drikke?» (Jødene har nemlig ikke noe samkvem med samaritaner.)

Jesus svarte henne: «Dersom du kjente Guds gave, og dersom du visste hvem det er som ber deg om vann, – da ville det være du som bad ham; og han skulle gi deg vann fra levende kilder.» Hun sier: «Herre, ikke har du noe å øse med, og brønnen er dyp; hvor vil du så få kildevann fra? Du er vel ikke større enn vår far, Jakob, han som gav oss brønnen? Selv drakk han av den, og det samme gjorde sønnene hans og kveget?»

Jesus svarte: «Hver eneste én av dem som drikker av vannet her, blir tørst igjen; men den som drikker av det vannet jeg vil gi ham, han kommer aldri i evighet til å tørste mer. For det vann jeg vil gi ham, det skal velle frem i hans indre som en evig livgivende kilde.»

Kvinnen sier da til ham: «Herre, gi meg da dette vannet, så jeg ikke blir tørst mer og kan slippe å komme hit for å øse opp.»

[Han svarer: «Gå og hent din mann, og kom så tilbake hit.»

Kvinnen svarte: «Jeg har ikke noen mann.»

Jesus sier til henne: «At du ikke har noen mann, det har du rett i, for fem menn har du hatt, og han du lever med nå, er ikke din mann; der talte du sant.»

Kvinnen sier til ham: «Å Herre,] jeg ser at du er en profet! – Våre fedre tilbad Gud på fjellet der; men dere sier at Jerusalem er det stedet hvor man skal tilbe?»

Jesus sier: «Tro du meg, kvinne; det kommer en tid da det hverken er på dette fjellet eller i Jerusalem at dere skal tilbe Faderen. Dere tilber det dere ikke kjenner; vi tilber det vi kjenner; for det er fra jødene at frelsen kommer. Men den time skal komme, ja, den er alt inne, da de sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet. For slike tilbedere er det Faderen vil ha. Gud er ånd, og de som tilber, må gjøre det i ånd og sannhet.»

Kvinnen sier til ham: «Jeg vet at Messias skal komme. (Messias, det vil si Kristus.) Når han kommer, skal han forklare oss alt.»

Jesus sier da til henne: «Det er meg – jeg som taler med deg.»

[I det samme kom hans disipler tilbake. De undret seg over at han talte med en kvinne; allikevel var det ingen som spurte hva han ville henne eller hvorfor han talte med henne. Men kvinnen lot vannkrukken stå og gikk inn til byen, og sa til folk: «Kom og se en mann som har fortalt meg alt det jeg har gjort. Han skulle vel ikke være Messias?» Folk drog da ut av byen og kom bortover mot ham.

I mellomtiden nødet disiplene ham og sa: «Rabbi, få deg noe å spise!»

Men han svarte dem: «Jeg har mat å spise som dere ikke vet om».

Disiplene sa da til hverandre: «Kanskje noen har bragt ham mat?»

Men Jesus sier til dem: «Min mat, det er å gjøre hans vilje som har sendt meg, og utføre hans verk. Er det ikke så dere sier: ‘Ennå fire måneder, så er høsttiden inne’? Men da sier jeg dere: Løft blikket og se utover markene – se, de står alt hvite, ferdige til å høstes! Så er den som høster, alt i ferd med å få sin lønn, han samler grøde inn til det evige liv, og slik kan den som sår, glede seg med den som høster. For så vidt sier ordtaket sant, når det heter at ‘én sår, en annen høster’: Jeg har sendt dere ut for å høste hva dere ikke har hatt noe arbeid med; andre har gjort arbeidet, og dere overtar etter dem.»]

Mange av samaritanene der fra byen var kommet til tro på ham [på grunn av det kvinnen hadde sagt, da hun erklærte at han hadde fortalt henne alt hun hadde gjort]. Og da de nå kom hen til ham, bad de ham bli over hos dem. Så ble han der i to dager. Enda mange flere kom til tro på ham etter å ha hørt ham selv tale; og de sa til kvinnen: «Nå tror vi ikke lenger bare på grunn av det du sa, nå har vi selv hørt ham og forstått at han virkelig er verdens Frelser.»

Slik lyder Herrens ord

Alle: Gud være lovet

 

Meditasjonen

Vi setter oss. Leder leser meditasjonen

 

Kapittel fire i Evangeliet ifølge Johannes er det eneste stedet hvor Johannes forteller om Jesu virksomhet i Samaria.

Historien som vi hørte var ved Jakobs brønn (4,6). Jesus var sliten etter vandringen, og han satte seg ned ved brønnen. Og da kom en samaritansk kvinne for å hente vann. Jesus begynte å snakke med henne ved å spørre henne etter vann. Dette var ikke vanlig ifølge skikker på den tiden. Jesus spurte henne etter vann slik at han kunne føre henne inn en høyere virkelighet. Dette var å erkjenne Guds gave og den som ga henne det levende vann.

Jesus pleide å bruke en vanlig ting for å åpenbare guddommelige virkeligheter. Hver gang han gjorde det, ble han misforstått av dem som hørte på ham. De forsto bare bokstavelig det han hadde snakket om. Da Jesus snakket om det levende vann, spurte den samaritanske kvinnen hvordan han kunne dra opp vann. Jesus sa at han skulle gi henne det levende vann, og hun lurte på om han var større enn hennes stamfar Jakob, som hadde gitt hennes folk brønnen, «og både han selv, sønnene hans og buskapen drakk av den» (Joh 4,12).

Derfor måtte Jesus oppklare dette. Så han førte henne gradvis til å tro på ham. Jesus snakket om det levende vann. Det levende vann er Jesu åpenbaring eller hans lære. Det er Guds gave til dem som tror på Ham. Det levende vann er ikke det evige liv, men det fører til det evige liv: «For det vannet jeg vil gi, blir i ham en kilde med vann som veller fram og gir evig liv» (4,14).

Etter Jesus hadde snakket med henne om det levende vann, ledet Jesus henne til å tro på ham, som gir vannet. Han sa til henne at hun måtte gå og hente mannen sin og så komme tilbake. Hun ga et tvetydig svar som en instinktiv reaksjon mot den som prøvde å sondere hennes moralske liv. Hun sa: «Jeg har ingen mann» (Ga 4,17). Jesus brukte hennes svar for å snakke med henne om tilbedelse til Gud.

En gang til må vi forstå hva Jesus mente da han brukte ordet «mann». På hebraisk er ordet «ba‘al» brukt både for «mann» og «herre, mester». Dette kan vise til en hedensk gud. Da assyrerne erobret Samaria, brakt de inn hedenske guder til de fem samaritanske byene. De slo seg ned i byene, de laget bilder av gudene og de tilba og lærte folket å tilbe gudene ifølge sine hedenske kulter (jf. 1 Kongs 14,24.30-31). Den samaritanske kvinnen kunne være en representant for det samaritanske folket. De søkte den sanne Gud, men de hadde tilbedt avgudene, fordi de ikke visste bedre. Derfor sa Jesus til henne at de tilba det de ikke kjente. Og den samaritanske kvinnens svar viste et tomt hjerte i henne: «Jeg har ingen mann». Dette betyr at de assyriske gudene var ikke den sanne Gud. I samaritanenes hjerte var det en dyp lengsel etter Gud. De hadde fem guder, men ingen av dem var den sanne Gud. Og Jesus hadde grunn til å si til henne: «Du har rett når du sier at du ikke har noen mann» (4,17). Og Jesus inviterte henne ved å si: «Tro meg, kvinne! Den timen kommer da dere tilber Faderen» (John 4,21). Ved å si dette, ledet Jesus henne til å tro på den sanne Gud, Jesu Far. Og til slutt erkjente hun at Jesus var profeten, Messias, som kom for å fortelle henne alt, og å lede henne til Gud (4,25). Og Jesus bekreftet at han er Kristus: «Det er jeg, egō eimi, jeg som snakker med deg» (4,26).

 

2- Evangelisten Johannes forteller oss historien om en sjel som kjemper med seg selv for å stige opp fra de verdslige avgudene for å tro på Gud. Det gjelder ikke bare den samaritanske kvinnen, men også hver av oss må kjempe denne kampen.

Det levende vann er Jesu ord, det han sier til oss om Gud og mennesket. Vannet er symbolet på Guds Visdom som fyller oss med det evige liv: «Visdommens kilde er en bekk som veller fram» (Salomos ordspråk 13,14; 18,4). Og Jesus sa til oss: «Den som tørster, skal komme til meg og drikke! Den som tror på meg, fra hans indre skal det, … renne elver av levende vann» (John 4,14; 6,35; 7,37-38).

Tørsten som Jesus fortalte om til den samaritanske kvinnen er tørsten etter Guds ord, etter sannheten, etter rettferdigheten og det evige liv; med andre ord, er det tørsten etter Gud og hans vilje. Den som søker å få slukket tørsten ved kilden av de verdslige avgudene, opplever å bli tørst igjen. Om de verdslige avgudene også gir oss en smule sannhet, rettferdighet, fred og glede … lar de oss bli tørstere enn før. Jesus sa om dette: «Den som drikker av dette vannet, blir tørst igjen» (4,13).

Derfor lærer Jesus oss at Gud, bare ham, er Kilden som slukker tørsten vår. Det levende vann har evnen til å mette tørsten vår etter Gud, og får oss til å ta del i det guddommelige liv. Det levende vann åpner for oss porten til det fortrolige felleskapet med Gud, sliksom Jesus sa: «For det vannet jeg vil gi, blir i ham en kilde med vann som veller fram og gir evig liv» (John 4,14).

Da Jesus ba den samaritanske kvinnen om vann ved å si: «La meg få drikke» (4,7), førte han kvinnen til å tro på Gud. Og vi kan se hans tørst etter mennesker. Han fortsetter å tørste etter mennesker inntil tidenes ende. Jesus ropte på korset: «Jeg tørster» (John 19,28). Han tørster etter at vi blir frelst, derfor døde han for oss, for vår frelses skyld. Amen.

 

Vi er stille for å meditere og be til Gud om det vi har hørt.

Vi står og be sammen Trosbekjennelsen.

 

Trosbekjennelsen

Jeg tror på én Gud …

den allmektige Fader, som har skapt himmel og jord,
alle synlige og usynlige ting.
Jeg tror på én Herre, Jesus Kristus,
Guds enbårne Sønn,
født av Faderen fra evighet.
Gud av Gud, lys av lys,
sann Gud av den sanne Gud,
født, ikke skapt, av samme vesen som Faderen.
Ved ham er alt blitt skapt.
For oss mennesker og for vår frelses skyld
steg han ned fra himmelen.
Han er blitt kjød ved Den Hellige Ånd
av Jomfru Maria,
og er blitt menneske.

Han ble korsfestet for oss,
pint under Pontius Pilatus og gravlagt.
Han oppstod den tredje dag, etter Skriften,
fór opp til himmelen,
og sitter ved Faderens høyre hånd.
Han skal komme igjen med herlighet
og dømme levende og døde,
og på hans rike skal det ikke være ende.
Jeg tror på Den Hellige Ånd, Herre og livgiver,
som utgår fra Faderen og Sønnen,
som med Faderen og Sønnen tilbes og forherliges,
og som har talt ved profetene.
Jeg tror på én, hellig, katolsk og apostolisk Kirke.
Jeg bekjenner én dåp til syndenes forlatelse.
Jeg venter de dødes oppstandelse
og det evige liv.
Amen

 

Forbønner

Leder: Kjære kristne! Da Jesus bad om litt å drikke, ville han selv gi det vann som veller frem i det indre som en evig livgivende kilde. La oss be om troens liv for alle døpte:

 

L: Om at Kirken fortsatt må formidle troens gave

til dem som i dåpen har fått del i det nye liv. ℞

La oss be til Herren

Herre, hør vår bønn.

 

L: At det liv som gis ved sakramentene,

også for folk i samfunnsmessige verv

må føre til syndserkjennelse, bot og omvendelse. ℞

La oss be til Herren

Herre, hør vår bønn.

 

L: For dem som føler seg utstøtt av samfunnet

som følge av eget liv og egen livsførsel,

at de hos Kristus og i Kirken må finne troens liv. ℞

La oss be til Herren

Herre, hør vår bønn.

 

L: At vi i likhet med den samaritanske kvinne

må bringe videre vitnesbyrdet om den tro

vi har fått motta i møte med Jesus Kristus. ℞

La oss be til Herren

Herre, hør vår bønn.

 

L: At Gud vil se i barmhjertighet til alle som er smittet av coronavirus og bevare deres liv.

La oss be til Herren

Herre, hør vår bønn.

 

Leder: Barmhjertige Gud,

du som alt i ørkenen slukket folkets tørst

ved strømmende vann fra klippen, vi ber deg,

gi også troens liv til oss, dine døpte barn.

 

Fader vår

Fader vår,
du som er i himmelen!
Helliget vorde ditt navn.
Komme ditt rike.
Skje din vilje, som i himmelen så og på jorden.
Gi oss i dag vårt daglige brød.
Og forlat oss vår skyld,
som vi og forlater våre skyldnere.
Og led oss ikke inn i fristelse,
men fri oss fra det onde. Amen.

 

Guds lam

Guds lam, som tar bort verdens synder,
miskunn deg over oss.
Guds lam, som tar bort verdens synder,
miskunn deg over oss.
Guds lam, som tar bort verdens synder,
gi oss din fred.

 

Åndelig kommunion[1]

Vi kan bruke våre egne ord eller følgende bønn:

Min Jesus, jeg tror fullt og fast at du er til stede i det aller helligste sakramentet. Jeg elsker deg over alt, og min sjel lengter etter deg. Siden jeg nå ikke kan motta deg i sakramentet, kom åndelig til mitt hjerte. Jeg forener meg helt med deg, tillat aldri at jeg skilles fra deg. Amen

Stillhet for å forene oss med Jesus

 

Avslutningsbønn

Leder: Herre, vi har mottatt pantet på det evige liv, og allerede her på jorden har vi smakt brød fra himmelen. Ydmykt ber vi deg, Herre, la det som sakramentet virker i oss, bli fullbyrdet i handling. Ved Kristus, vår Herre.

 

Utsendelse

 

Leder: Herre velsigne oss, bevare oss fra alt ondt og føre oss til det evige liv

Alle: Amen

………………………………………………………………………………………………..

Familien kan be Angelus etter Guds Ord tjeneste, og be om beskyttelse mot koronaviruset

 

ANGELUS

V: Herrens engel brakte Maria det glade budskap.
S: Og hun unnfanget ved den Hellige Ånd.

Hill deg, Maria, full av nåde, Herren er med deg, velsignet er du blant kvinnene, og velsignet er ditt livs frukt, Jesus. Hellige Maria, Guds mor, be for oss syndere, nå og i vår dødstime. Amen.

V: Se jeg er Herrens tjenerinne.
S: Det skje meg etter ditt ord.

Hill deg, Maria…

V: Og Ordet ble kjød.
S: Og tok bolig iblant oss.

Hill deg, Maria…

V: Be for oss, Guds hellige mor.
S: At vi må bli verdige til Kristi løfter.

Vi ber deg, Herre, fyll våre hjerter med din nåde, så vi som ved engelens budskap har erkjent at Kristus, din Sønn, er blitt menneske, ved hans lidelse og kors må bli ført til oppstandelsens herlighet. Ved ham, Kristus, vår Herre. Amen.

HILL DEG, DRONNING

Hill deg, Dronning, barmhjertighetens Mor. Du vårt liv, vår fryd og vårt håp, vær hilset! Til deg roper vi, Evas landflyktige barn. Til deg sukker vi med sorg og gråt i denne tårenes dal. Se til oss i barmhjertighet, du som går i forbønn for oss. Og når vår utlendighets tid er forbi, vis oss da Jesus, ditt livs velsignede frukt. Du barmhjertige, du trofaste, du milde Jomfru Maria.

 

Bønn om beskyttelse mot koronaviruset og hjelp for de rammede

Herre Jesus Kristus, send Den Hellige Ånd over vår verden, som er rammet av koronaviruset. Helbred med din godhet dem som er rammet av sykdom. Vern om dem som står i fare for smitte. Styrk dem som pleier de syke. Hjelp oss alle til å vende om og ha tillit til deg. Amen.

 

Ønsker alle en riktig god søndag!

1 Comment

  1. Monika

    Takk til våre prester som hjhelper oss å feire søndagen med en ordgudstjeneste. Bønn, skriftlesning og meditasjonen gir trøst og styrke i vanskelige tider. Dette holder oss sammen.

    Reply

Leave a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

3 × two =