Latinsk messe på Laterankirkens vigselsfest

Mandag 9. november på Laterankirkens vigselsfest blir det tradisjonell latinsk messe etter 1962- messeboken kl. 11.00.

Les mer om den latinske messen her

Og hvorfor feires så Laterankirkens vigsling? Opprinnelig eide keiser Konstantin Lateranpalasset, og man regner med at han ga det til Kirken under pave Miltiades pontifikat(311-14). Fra hans etterfølger Sylvester 1s tid var Lateranets pavens residens. Dette opphørte da pave Klemens V i 1309 flyttet Kirkens offisielle sete til Avignon. Palasset forfalt under Avignoneksilet – det ble blant annet brukt som sauefjøs! Da paven igjen vendte tilbake i 1377 var det til  en forlatt by og forfalne kirker. Palasset ble gjenoppbygget i flere omganger, men ble aldri mer pavens residens, denne ble istedet lagt til det langt sunnere Vatikanet. Imidlertid har Lateranbasilikaen alltid vært Romas domkirke, pavens katedral. Vi sakser fra katolsk.no:

 Den kalles «Alle kirkers mor», eller som det står i innskriften ved inngangen: Sacrosancta Lateranensis ecclesia omnium urbis et orbis ecclesiarum mater et caput, «Den aller helligste Laterankirken, Mor og hode for alle kirker i byen [Roma] og verden». På skjærtorsdag feirer paven messe i Lateranet som biskop av Roma, omgitt av sitt presteskap

Blant de tallrike kirkevigselsfestene som feires i Kirken, er tre av særlig betydning: Vigslingen (dedicatio) av sogne- eller klosterkirken, vigslingen av bispedømmets domkirke og vigslingen av pavens katedral eller domkirke. Vi blir med dette minnet om at vår tilhørighet i Kirken kan uttrykkes som tre konsentriske sirkler: I lokalkirken, i bispedømmet og i verdenskirken. Som katolske kristne tilhører vi alle pavekirken, bispekirken og lokalkirken. Dermed blir vigselen av Laterankirken vår bekjennelse til Den romersk-katolske Kirke. Kirkevigselsfesten feires som høytid, domkirkens vigselsfest som minnedag, unntatt i domkirken selv, hvor den er høytid, og Laterankirkens vigsel feires som fest.
På 1100-tallet ble denne festen lagt til 9. november av ukjente grunner – en tradisjon hevder at kirken ble vigslet den 9. november 324. Men mellom 900- og 1100-tallet ble 9. november valgt som vigselsdag for mange kirker som var viet Vår Frelser, for å minnes et mirakel som skjedde i Beirut før konsilet i Nikea i 787. Da strømmet det blod fra en statue av Frelseren etter at en gal mann hadde stukket den med et sverd.

Les mer her

Leave a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *